onsdag 18. mars 2009

Skolereklame

Jeg har nå jobbet i noen uker med et filmprosjekt. Jeg var på gruppe 6 med Tord, Kristoffer, Eirik, Ole Christian og Tommy. Vi har jobbet veldig bra og hatt god arbeidsfordeling. Tommy, Eirik var skuespillere, de andre var statister/stuntmenn. Tord var regissør, Ole C var kameramann og Kristoffer jobbet med manus og organisering av filmingen. Eirik stod for redigeringen.
Da vi begynte å lage legge plan for hvordan filmen skulle bli, diskuterte vi som en gruppe og kom raskt videre ved filmingen. Vi støtte på flere problemer under filmingen som lysforhold, gjenspeiling og lydnivå, jeg så at dette løste seg greit når vi så klippene på pc’n. Jeg mener vi jobbet ca like mye alle sammen, de som ikke var mye med i filmen, jobbet bra med andre ting og motsatt. Underveis var filmet vi mange scener med flere ideer, men filmen ble ganske lang etter hvert, så vi måtte ta vekk noen.
Når vi viste filmen i klasserommet, sammenliknet vi den med de andres filmer og var film var ikke like bra lenger følte jeg. Under filmen signaliserte Rune om at det var lav lyd, jeg så ikke dette, men Tord så det. Han prøvde å få Eirik til å skru opp lyden, men det gjorde han ikke. Jeg hørte fint hva som ble sagt, men det har kanskje noe å gjøre med at jeg visste hva som ble sagt på forhånd. Da lyden var høy og klar da vi viste den på pc'n. Ellers synes jeg presentasjonen gikk fint, og vi fikk frem budskapet med filmen.

søndag 15. februar 2009

In Flames - Come Clarity

Da skal jeg presentere en musikkvideo og analysere den. Det kan jo bli bra!
Jeg har valgt Come Clarity av svenske In Flames, fra albumet kalt det samme som sangen: Come Clarity. Denne sangen er veldig rolig i forhold til det In Flames pleier å lage. Denne variasjonen tror jeg kan være et forsøk på å lokke personer med annen musikksmak til å like bandet. Den er derfor ikke laget til noen spesiell målgruppe. Jeg mener den passer for alle som liker rock eller metall. Uansett mener jeg det er et praktfullt mesterverk. Sangen blir sunget av hovedvokalisten i bandet, Anders Fridén Teksten handler direkte om å gå videre, og ikke leve i en drøm lenger. Refrenget som blir gjentatt flere ganger, sier:
"I want you to lead me
Take me somewhere
Don't want to live
In a dream... one more day"
Jeg tolker det som et rop på å bli hjulpet videre for å oppnå drømmene sine. Deler av teksten sier også at han tenker på fortiden og føler seg ensom og oppgitt. Jeg har tenkt på at det kan handle om en pirat eller noe, kanskje en som reiser. 
Videoen og teksten har sammenheng. Den starter med at vokalisten kjører bil alene i en ørken. Han ser en liten jente ved veien som står og haiker. Hun har en bamse under armen, skitten i ansiktet og ser fattig ut, selv om hun har en rød kjole. Hovedpersonen stirrer en god del på denne jenta, som om hun er et spøkelse eller noe. Det virker som at alle mulige tanker om hvorfor den jenta står og haiker midt ute i ørkenen raser gjennom hodet hans. Hun slipper bamsen i bakken når han kjører forbi henne. Som om hun nettopp mistet sitt siste håp. Det bytter på denne scenen og at bandet spiller ute i ørkenen. Videre ser vi hun gå rundt på en søppelplass og et forfallent hus. 
Når jeg ser videoen føles det som om han synger om følelsene til denne jenta. Om hvordan hun lever, som et symbol på fattige barn som trenger hjelp for å komme videre og klare seg i den moderne verden. Senere i videoen, når sangen omtrent stopper opp, braker de løs med refrenget og meteorer ned fra himmelen. En stilig effekt for å skape stemning, men det har ikke noe med teksten å gjøre. Helt på slutten av videoen ser vi hovedpersonen stopper bilen litt foran henne, men hun er borte og bamsen ligger igjen på bakken.
Jeg tror de prøver å fortelle at nå man prøver å hjelpe, er det fort gjort å komme for sent, eller begynne for sent. Videoen er regissert av Patric Ullaeus, som er en kjent musikkvideoregissør. 
Denne videoen synes jeg ikke er så veldig typisk for In Flames, men den fungerer veldig bra likevel. Jeg liker at teksten i sangen vises i videoen ved den lille jenta, noe som jeg ikke har sett noe til i andre musikkvideoer fra bandet.
Se videoen under og vurder selv!

http://www.youtube.com/watch?v=wAfRW_RMK4M

Musikkvide

Da skal jeg presentere en musikkvideo og analysere den. Det kan jo bli bra!
Jeg har valgt Come Clarity av svenske In Flames, fra albumet kalt det samme som sangen: Come Clarity. Denne sangen er veldig rolig i forhold til det In Flames pleier å lage. Denne variasjonen tror jeg kan være et forsøk på å lokke personer med annen musikksmak til å like bandet. Den er derfor ikke laget til noen spesiell målgruppe. Jeg mener den passer for alle som liker rock eller metall. Uansett mener jeg det er et praktfullt mesterverk. Sangen blir sunget av hovedvokalisten i bandet, Anders Fridén Teksten handler direkte om å gå videre, og ikke leve i en drøm lenger. Refrenget som blir gjentatt flere ganger, sier:
I want you to lead me
Take me somewhere
Don't want to live
In a dream... one more day
Jeg tolker det som et rop på å bli hjulpet videre for å oppnå drømmene sine. Deler av teksten sier også at han tenker på fortiden og føler seg ensom og oppgitt. Jeg har tenkt på at det kan handle om en pirat eller noe, kanskje en som reiser. 
Videoen og teksten har sammenheng. Den starter med at vokalisten kjører bil alene i en ørken. Han ser en liten jente ved veien som står og haiker. Hun har en bamse under armen, skitten i ansiktet og ser fattig ut, selv om hun har en rød kjole. Hovedpersonen stirrer en god del på denne jenta, som om hun er et spøkelse eller noe. Det virker som at alle mulige tanker om hvorfor den jenta står og haiker midt ute i ørkenen raser gjennom hodet hans. Hun slipper bamsen i bakken når han kjører forbi henne. Som om hun nettopp mistet sitt siste håp. Det bytter på denne scenen og at bandet spiller ute i ørkenen. Videre ser vi hun gå rundt på en søppelplass og et forfallent hus. 
Når jeg ser videoen føles det som om han synger om følelsene til denne jenta. Om hvordan hun lever, som et symbol på fattige barn som trenger hjelp for å komme videre og klare seg i den moderne verden. Senere i videoen, når sangen omtrent stopper opp, braker de løs med refrenget og meteorer ned fra himmelen. En stilig effekt for å skape stemning, men det har ikke noe med teksten å gjøre. Helt på slutten av videoen ser vi hovedpersonen stopper bilen litt foran henne, men hun er borte og bamsen ligger igjen på bakken.
Jeg tror de prøver å fortelle at nå man prøver å hjelpe, er det fort gjort å komme for sent, eller begynne for sent. Videoen er regissert av Patric Ullaeus, som er en kjent musikkvideoregissør. 
Denne videoen synes jeg ikke er så veldig typisk for In Flames, men den fungerer veldig bra likevel. Jeg liker at teksten i sangen vises i videoen ved den lille jenta, noe som jeg ikke har sett noe til i andre musikkvideoer fra bandet. 
Se videoen under og vurder selv!

onsdag 7. januar 2009

Jungelboken


Onsdag for en god stund siden dro klassen inn til Oslo etter skolen for å dra på teateret Jungelboken. Jeg tror de fleste tenkte at dette ville bli en litt kjedelig og barnslig fortelling da de fleste av oss forbinder jungelboken med Disneys tegnefilmverson.

Da vi kom og fikk workshop med skuespillerne tror jeg de fleste skiftet mening når vi så scenen og at teateret hadde 11 års aldersgrense. Det viste seg at de hadde flyttet handlingen til fremtiden, og Oslo ligger i ruiner etter menneskene. Det er en såkalt asfaltjungel scenen forestiller.

Det første som skjedde i workshopen var at hovedpersonen i stykket (Adil), snakket om hvordan han ble skuespiller og viste oss rundt på scenen. Det var tydelig at han ville prøvde å overbevise oss om at teater kan være mye bedre enn det de fleste ungdommer tror. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av Adil. Han virket som en god skuespiller og et godt menneske.
Så ble vi delt inn i grupper med en skuespiller på hver gruppe, der vi skulle lære en dans. Det å danse er ikke min greie, men tross min motvillighet klarte vi å fremføre dansen til publikumet av medelever. 

Når workshopen var ferdig, var vi forberedt på å ha tre timers fri eller noe, for så å komme tilbake i salen og se jungelboken. Slik ble det ikke nei, det kom en dame opp på scenen og fortalte oss at stykket var avlyst pga. sykdom. Dette var ganske uventet for oss og vi visste ikke helt om vi skulle være glade eller skuffet. Vi måtte jo reise inn til byen en annen gang for å se det.

Onsdag noen uker senere var vi i på teateret igjen for å se jungelboken. 

Det var et velkjent stykke, satt i et helt annet lys enn jeg hadde sett tidligere. Og det fikk et veldig godt utfall, alt passet bra sammen og det var gode skuespillere. Jeg ble aller mest imponert av Mowgli. Han hadde en utrolig kroppskontroll og gjorde alle mulige triks på scenen. Jeg ble nesten irritert over hvor lett han fikk det til å se ut og det virket bare som han lekte, noe som var hele meningen med det. Teateret snudde alle mine meninger om at  teater  er kjedelig og barnslig,  det var underholding på høyt nivå. Alt i alt var det et utrolig bra teater og jeg vil anbefale alle å se det.

(bildet er tatt herfra)

onsdag 15. oktober 2008

Noveller på bare 6 ord (mikronoveller)

Forfatteren Ernest Hemingway startet en ny skrivemåte kalt mikronoveller, der man skriver noveller på bare 6 ord.

Hans favoritt er: For sale: baby shoes, never worn.

Les mer om mikronoveller.

Er dette et desperat forsøk på å gjøre noe nytt og spennende eller prøver Ernest Hemingway å si noe ved å lage denne sjangeren? Jeg mener allikevel at det er mye leseren kan tolke slike tekster som. Det er sjelden konkret hva forfatteren hadde i baktanke da han/hun skrev den. 

Her har jeg laget noen selv:

Uforsiktig, skadet, lidelser, hjelpeløs, utstøtt.

Lykkelige Per hadde store psykiske problemer.

En fortelling som gjør deg glad.

Jeg husker lite av min barndom.

tirsdag 14. oktober 2008

Anmeldelse av "Himmelfall"


Himmelfall er en slik film jeg vil si handler om tenking. Den handler stort sett om personer som har psykiske problemer og flere av dem er pasienter på Sollihøgda psykiatriske klinikk. Slike personer tenker gjerne annerledes enn andre og det er flere enn de på klinikken som har slike problemer. 

Reidar og juni er hovedpersonene i filmen og de er begge pasienter på klinikken. Juni vil jeg si er den med sterkest psykiske problemer av dem fordi hun er veldig ustabil. Ingen kan ta på henne fordi hun slår f.eks. Hun stiller høye krav til andre og får lett feil oppfatninger av ting. Reidar har ikke like store psykiske problemer som Juni, men han har en angst om at meteorer skal falle ned fra himmelen, noe som forklarer tittelen himmelfall. Reidar er tydelig forelsket i Juni og prøver stadig å være hyggelig med hun, men det er ikke allid like lett, da hun er ustabil. Mot slutten av filmen kommer de bedre overens, men man ser at det er vanskelig for personer med psykiske lidelser å leve normalt. 

Denne filmen er en ganske spesiell film som får deg til å tenke og reflektere over ting du kanskje ikke har brydd deg så mye om? Når jeg så denne filmen fikk jeg i hvert fall en del informasjon om det å ha psykiske lidelser og at det er flere enn man tror som har det. Slik filmen beskriver ved at flere personer utenfor klinikken tydelig har psykiske problemer.

onsdag 8. oktober 2008

Første innlegg

Dette er mitt første innlegg i bloggen min som jeg lagde pga et skoleprosjekt om blogging. 

Blogging er en utbredt måte å formidle personlige meninger på som også kan brukes på flere måter. I dette prosjektet skal jeg gjennom fagbloggen formidle informason og skrive skoleoppgaver.

Dette synes jeg er en god måte å arbeide med skole som er utenom det vanlige som sikkert kan bli interessant.