Jungelboken

Onsdag for en god stund siden dro klassen inn til Oslo etter skolen for å dra på teateret Jungelboken. Jeg tror de fleste tenkte at dette ville bli en litt kjedelig og barnslig fortelling da de fleste av oss forbinder jungelboken med Disneys tegnefilmverson.

Da vi kom og fikk workshop med skuespillerne tror jeg de fleste skiftet mening når vi så scenen og at teateret hadde 11 års aldersgrense. Det viste seg at de hadde flyttet handlingen til fremtiden, og Oslo ligger i ruiner etter menneskene. Det er en såkalt asfaltjungel scenen forestiller.

Det første som skjedde i workshopen var at hovedpersonen i stykket (Adil), snakket om hvordan han ble skuespiller og viste oss rundt på scenen. Det var tydelig at han ville prøvde å overbevise oss om at teater kan være mye bedre enn det de fleste ungdommer tror. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av Adil. Han virket som en god skuespiller og et godt menneske.
Så ble vi delt inn i grupper med en skuespiller på hver gruppe, der vi skulle lære en dans. Det å danse er ikke min greie, men tross min motvillighet klarte vi å fremføre dansen til publikumet av medelever. 

Når workshopen var ferdig, var vi forberedt på å ha tre timers fri eller noe, for så å komme tilbake i salen og se jungelboken. Slik ble det ikke nei, det kom en dame opp på scenen og fortalte oss at stykket var avlyst pga. sykdom. Dette var ganske uventet for oss og vi visste ikke helt om vi skulle være glade eller skuffet. Vi måtte jo reise inn til byen en annen gang for å se det.

Onsdag noen uker senere var vi i på teateret igjen for å se jungelboken. 

Det var et velkjent stykke, satt i et helt annet lys enn jeg hadde sett tidligere. Og det fikk et veldig godt utfall, alt passet bra sammen og det var gode skuespillere. Jeg ble aller mest imponert av Mowgli. Han hadde en utrolig kroppskontroll og gjorde alle mulige triks på scenen. Jeg ble nesten irritert over hvor lett han fikk det til å se ut og det virket bare som han lekte, noe som var hele meningen med det. Teateret snudde alle mine meninger om at  teater  er kjedelig og barnslig,  det var underholding på høyt nivå. Alt i alt var det et utrolig bra teater og jeg vil anbefale alle å se det.

(bildet er tatt herfra)

Noveller på bare 6 ord (mikronoveller)

Forfatteren Ernest Hemingway startet en ny skrivemåte kalt mikronoveller, der man skriver noveller på bare 6 ord.

Hans favoritt er: For sale: baby shoes, never worn.

Les mer om mikronoveller.

Er dette et desperat forsøk på å gjøre noe nytt og spennende eller prøver Ernest Hemingway å si noe ved å lage denne sjangeren? Jeg mener allikevel at det er mye leseren kan tolke slike tekster som. Det er sjelden konkret hva forfatteren hadde i baktanke da han/hun skrev den. 

Her har jeg laget noen selv:

Uforsiktig, skadet, lidelser, hjelpeløs, utstøtt.

Lykkelige Per hadde store psykiske problemer.

En fortelling som gjør deg glad.

Jeg husker lite av min barndom.

Anmeldelse av "Himmelfall"

Himmelfall er en slik film jeg vil si handler om tenking. Den handler stort sett om personer som har psykiske problemer og flere av dem er pasienter på Sollihøgda psykiatriske klinikk. Slike personer tenker gjerne annerledes enn andre og det er flere enn de på klinikken som har slike problemer. 

Reidar og juni er hovedpersonene i filmen og de er begge pasienter på klinikken. Juni vil jeg si er den med sterkest psykiske problemer av dem fordi hun er veldig ustabil. Ingen kan ta på henne fordi hun slår f.eks. Hun stiller høye krav til andre og får lett feil oppfatninger av ting. Reidar har ikke like store psykiske problemer som Juni, men han har en angst om at meteorer skal falle ned fra himmelen, noe som forklarer tittelen himmelfall. Reidar er tydelig forelsket i Juni og prøver stadig å være hyggelig med hun, men det er ikke allid like lett, da hun er ustabil. Mot slutten av filmen kommer de bedre overens, men man ser at det er vanskelig for personer med psykiske lidelser å leve normalt. 

Denne filmen er en ganske spesiell film som får deg til å tenke og reflektere over ting du kanskje ikke har brydd deg så mye om? Når jeg så denne filmen fikk jeg i hvert fall en del informasjon om det å ha psykiske lidelser og at det er flere enn man tror som har det. Slik filmen beskriver ved at flere personer utenfor klinikken tydelig har psykiske problemer.

Første innlegg

Dette er mitt første innlegg i bloggen min som jeg lagde pga et skoleprosjekt om blogging. 

Blogging er en utbredt måte å formidle personlige meninger på som også kan brukes på flere måter. I dette prosjektet skal jeg gjennom fagbloggen formidle informason og skrive skoleoppgaver.

Dette synes jeg er en god måte å arbeide med skole som er utenom det vanlige som sikkert kan bli interessant.